1. januar 2020 slås Akershus, Østfold og Buskerud sammen til Viken. Dette vil ha stor betydning for fylkespolitikken i vårt distrikt. Et politikkfelt som i for liten grad blir dekket i mediene fordi man ikke regner dette som særlig godt stoff. Og hvem identifiserer seg med Akershus?
«Jeg er Akershusing» er en særdeles lite brukt setning. Fylket er hverken lokalt nok eller nasjonalt nok til å skape identitet. Likevel styrer og steller fylkespolitikerne og byråkratene med viktige ting for oss innbyggere, med videregående skoler som det viktigste. Men også samferdsel, kultur og tannhelse er sentrale områder. Akershus har et budsjett på nærmere 9 mrd. Legger vi til 6 mrd for Østfold og Buskerud, så snakker vi totalt sett om 15 mrd. Budsjettene økes når fylkene snart får nye oppgaver, deriblant økt ansvar for fylkesveiene, integrering og sterkere vektlegging av fylket som næringspolitisk aktør.
Derfor bør vi følge bedre med på styringen av fylket vårt. En av de første beslutningene fellesnemnda for Viken har tatt, er at det nye fylkestinget skal ha 87 representanter. Ut i fra partisammensetningen av tinget etter valget neste år, skal det pekes ut et fylkesråd («fylkesregjering»), ledet av en fylkesrådsleder. Det betyr at man innfører parlamentarisme i stedet for dagens formannskapsmodell. Fylkesrådet overtar rollen som fylkesrådmannen har hatt med å lede byråkratene. Det politiske ansvaret for administrasjonen blir dermed klarere og faren for «rådmannsvelde» elimineres. Fylkesrådet vil stå ansvarlig overfor fylkestinget. Mister fylkesrådet fylkestingets tillit, kan tinget stille mistillitsforslag. Får forslaget flertall, må fylkesrådet gå av. Fylkesrådet vil på sin side ha kabinettspørsmål som sitt sterkeste maktmiddel, slik vi kjenner det fra det parlamentariske, nasjonale nivå. Dette kan skape politisk klargjøring, men også mer ustabilitet enn i et formannskapssystem der alle sitter sikkert i fire år.
Det parlamentariske systemet kan være mer økonomisk effektivt fordi en klarere todeling i flertallsposisjon og mindretallsopposisjon kan bidra til tydeligere politisk prioritering fordi færre partier får gjennomslag. Det kan gi raskere og mer effektive beslutningsprosesser. Parlamentarisme vil gi økt profesjonalisering av politikken, med dertil tilhørende politiske hel- og halvtidsstillinger. Det kan gi bedre politikere og politikkutforming, men også økte godtgjørelser og mer avstand mellom politikere og innbyggere.
Gjenspeilingen av valgresultatet kan bli svakere i et parlamentarisk system. Det tverrpolitiske samarbeidet og konsensuskulturen står for fall. Eller snarere ideen om den. For også i formannskapsmodeller danner det seg ofte en posisjon og en opposisjon. I dagens Akershus fylke har det f eks vært et borgerlig styre av H, Frp, KrF og Venstre i mange år, med de rødgrønne partiene i opposisjon. Det er et tegn på at modellene gjerne tilnærmer hverandre slik at praksisen ofte ikke harmonerer helt med teorien, og dermed blir også de ovennevnte argumentene mer uklare.
![]()
Derfor er det ikke sikkert at det betyr så mye at parlamentarismen innføres i Viken. Det som derimot er viktig, når Tonje Brenna (Ap) og Annette Solli (H) leder sin første «fylkesregjering» om ett drøyt år, er hvordan de fyller sine roller og at flere faktisk følger med på hvordan fylket vårt styres. Det kan både Romerikes Blad, du og jeg bidra til. Fylkespolitikerne og fylkesbyråkratene har i for lang tid nærmest fått holde på litt for seg selv.
Likegyldighet til fylket er ikke bra, og det kan vi gjøre en slutt på.
Teksten stod på trykk i Romerikes Blad 10. desember 2018
«Jeg er Akershusing» er en særdeles lite brukt setning. Fylket er hverken lokalt nok eller nasjonalt nok til å skape identitet. Likevel styrer og steller fylkespolitikerne og byråkratene med viktige ting for oss innbyggere, med videregående skoler som det viktigste. Men også samferdsel, kultur og tannhelse er sentrale områder. Akershus har et budsjett på nærmere 9 mrd. Legger vi til 6 mrd for Østfold og Buskerud, så snakker vi totalt sett om 15 mrd. Budsjettene økes når fylkene snart får nye oppgaver, deriblant økt ansvar for fylkesveiene, integrering og sterkere vektlegging av fylket som næringspolitisk aktør.
Derfor bør vi følge bedre med på styringen av fylket vårt. En av de første beslutningene fellesnemnda for Viken har tatt, er at det nye fylkestinget skal ha 87 representanter. Ut i fra partisammensetningen av tinget etter valget neste år, skal det pekes ut et fylkesråd («fylkesregjering»), ledet av en fylkesrådsleder. Det betyr at man innfører parlamentarisme i stedet for dagens formannskapsmodell. Fylkesrådet overtar rollen som fylkesrådmannen har hatt med å lede byråkratene. Det politiske ansvaret for administrasjonen blir dermed klarere og faren for «rådmannsvelde» elimineres. Fylkesrådet vil stå ansvarlig overfor fylkestinget. Mister fylkesrådet fylkestingets tillit, kan tinget stille mistillitsforslag. Får forslaget flertall, må fylkesrådet gå av. Fylkesrådet vil på sin side ha kabinettspørsmål som sitt sterkeste maktmiddel, slik vi kjenner det fra det parlamentariske, nasjonale nivå. Dette kan skape politisk klargjøring, men også mer ustabilitet enn i et formannskapssystem der alle sitter sikkert i fire år.
Det parlamentariske systemet kan være mer økonomisk effektivt fordi en klarere todeling i flertallsposisjon og mindretallsopposisjon kan bidra til tydeligere politisk prioritering fordi færre partier får gjennomslag. Det kan gi raskere og mer effektive beslutningsprosesser. Parlamentarisme vil gi økt profesjonalisering av politikken, med dertil tilhørende politiske hel- og halvtidsstillinger. Det kan gi bedre politikere og politikkutforming, men også økte godtgjørelser og mer avstand mellom politikere og innbyggere.
Gjenspeilingen av valgresultatet kan bli svakere i et parlamentarisk system. Det tverrpolitiske samarbeidet og konsensuskulturen står for fall. Eller snarere ideen om den. For også i formannskapsmodeller danner det seg ofte en posisjon og en opposisjon. I dagens Akershus fylke har det f eks vært et borgerlig styre av H, Frp, KrF og Venstre i mange år, med de rødgrønne partiene i opposisjon. Det er et tegn på at modellene gjerne tilnærmer hverandre slik at praksisen ofte ikke harmonerer helt med teorien, og dermed blir også de ovennevnte argumentene mer uklare.
Derfor er det ikke sikkert at det betyr så mye at parlamentarismen innføres i Viken. Det som derimot er viktig, når Tonje Brenna (Ap) og Annette Solli (H) leder sin første «fylkesregjering» om ett drøyt år, er hvordan de fyller sine roller og at flere faktisk følger med på hvordan fylket vårt styres. Det kan både Romerikes Blad, du og jeg bidra til. Fylkespolitikerne og fylkesbyråkratene har i for lang tid nærmest fått holde på litt for seg selv.Likegyldighet til fylket er ikke bra, og det kan vi gjøre en slutt på.
Teksten stod på trykk i Romerikes Blad 10. desember 2018
